Klassetur med 10. klasse og kostymefest

Min kjære nydelig 15. åring har vært på klassetur i helga. Grunnskolens siste sådanne. Vemodigt og rart, men ikke minst veldig kjekt.
Lite søvn, mye snop, masse latter og mange minner hører med.
Lørdag skulle de ha kostymefest hvor de skulle kle seg ut som noe som begynte på forbokstaven deres.
Min lillemor måtte finne noe på C. Vi sneiet innom CatWoman og diverse overtrøtte forslag, men så endte vi opp på CanCan Girl av alle ting.
Knallgøy!!

Vi lånte en kjole som var helt perfekt etter litt justeringer med mammas symaskin.
Under kjolen fikk vi endelig bruk for mitt ENORME tyllskjørt. Jeg visste at det ville bli perfekt til sin anledning. hehe..

Anyway. Jenta ble NYDELIG og jeg skulle gitt mye for å være flue på veggen under festen.

Verdens lengste Haua

"Se mamma, der er Haua!"




"Hvor vennen min? Hvor er Haua?"
"Der vel! Det er der pappa jobber. Jeg kan se det!"




"Men jeg kan ikke se pappa, mamma. Han er ikke på den Haua, han er på verdens lengste Haua. Pappaen min..."

Nå koser vi oss dere!

Det er fræddan, tacoen er puttet ned i magen, Mumien 2 på skjermen, stearinlys all over, ved i ovnen og dessert i hånden…. Ja, for når man ikke har barnefri men drømmer om en liten sjokoladedrikk, så er det lurt å ta en.. ja.. LILLE en.
2 små flasker sto så fint i kjøleskapet, og nå kom de jammen godt med. Det er viktig å ikke kaste mat!
Det er helg og det er tid for å koble av dårlige beskjeder, usikker fremtid, negative tanker og trøtte kropper… nå er det på tide å SNU!

Jeg GLEDER meg til 2 hele dager fri hvor jeg kan samle krefter, gode opplevelser og gode minner.
Huset er fullt av barn, og i morgen tidlig skal vi bake boller, høre musikk, le og leke.

Ha en strålende fredag! Jeg vurderer faktisk å sy… jeg har nemlig ett par morsomme bestillinger jeg har sagt ja til. Tjohei!
Følg med på SY-BLOGGEN min for resultater…

Obligatorisk fredagsmusikk:

Portrett av mormor, 95 år

Min fantastisk snille, vakre, tvers gjennom GODE mormor og ungenes elskede oldemor.
Hun har 95 år med gode historier bak seg, hun har ett helt liv med erfaringer, gode og dårlige, og hun elsker å fortelle. Vi elsker å høre, lære og få del i en verden vi ikke kjenner.
Mormor er en av de menneskene jeg har mest respekt for. Alt hun har levd, alt hun har forsaket, og alt hun har fått lov å oppleve. Hun er unik!

I går var vi i Flekkefjord for å feire nyttår sammen med deler av familien.
Mormor var selvsagt med. En fantastisk koselig dag med mye kjærlighet, tanker og drømmer.

La 2011 være året for gode drømmer, lykkelige øyeblikk og mange muligheter.

Jeg gleder meg til å flytte til Flekkefjord og bo nærmere mormor, få besøke henne så ofte jeg vil og prøve å gi henne enda flere gode øyeblikk.

Julefryd, skjeve trær og barnslig glede i stugu

Hu mor har lekt seg med kamera i julen.
Her er noen av årets blinkskudd:

Du som følger bloggen husker kanskje DETTE INNLEGGET hvor jeg anbefalte flere å redde ett stygt juletre fra å ende livet som uønsket.
Jeg klarte å overtale min kjære mann, og han prøvde iherdig å finne ett stygt tre.
Det var jammen ikke lett, de er gode på å kun hogge ned fine trær.. men ett tre med sjel fant han.

Dette treet var fjernet fra de fine trærne og ble solgt på billigsalg…. det er nå pyntet, elsket og æret.
Finere juletretopp skal man lete lenge etter… LOVE!


Morgenstemning og forventningsfulle barn. Livet i jula er magisk!


Mammas vakre 15-åring.... begynner jammen å bli voksen.


I år fikk vi ikke laget julekort. Vi fikk ikke tid, orket ikke, gadd ikke, prioriterte ikke.
Men NESTE ÅR, da blir det andre boller.
Så om dere har god hukommelse, er det stor fare for at ett av disse bildene kommer på julekortet for 2011.
Mine vakre barn. Det er jammen ikke rart man blir litt sentimental…




Kjærlighet tvers gjennom. Far og barn i magiske juleøyeblikk…


Familiens to minste mennesker syns dagen var lang.
Det var da måte på timer man måtte vente før man fikk åpne gavene.
Jeg elsker bildene under. Aleas oppgitte kroppspråk er ubetalelig, og Nathaniels salige blikk når han endelig har fått en gave i hendene.
Forøvrig var det han som leste de fleste gavene. Håndskrift var null problem og det var ikke ofte han slet med å forstå hva det sto. Herlighet vi er stolt av gutten vår som lærte seg å lese på 2 måneder. Stooor mann, klok mann, fantastisk liten sjarmør og øyensten. :-)




Når mor er den som knipser det meste, finnes det aldri mange bilder der hun er med…
Og er det noen som funker som motivmessig, så er de selvsagt ødelagt av dårlig eller null blitz…
Hva skulle man gjort uten lightroom og massiv bilderedigering?
Hey, litt dårlig bildekvalitet, men stemning er det hauger og lass av. Me like!



GOD JUL godtfolk!
Fyll de siste juledagene med MASSE kjærlighet, humor, god mat og kvalitetstid.

Life is GOOD!