Siste A4 natt på en stund…

Og jeg føler meg veldig sånn:



Så husket jeg at jeg en dag leste ett sitat fra Paulo Cohelto som hjalp meg å finne litt mer ro:

“You have to take risks. We will only understand the miracle of life fully when we allow the unexpected to happen.”

Jeg leste det igjen i dag og fant ut at jeg skulle gjøre noe jeg ikke har gjort på veldig lenge (siden jeg er altfor oppkavet til å sy, som var det jeg skulle gjøre i kveld… ka nerver?).
Jeg ville hekle!
Men jeg husket jo ingenting… nesten. Så for å få sparket igang heklecellene var det frem med nettsiden jeg engang brukte for å lære meg å hekle; HEKLESKOLEN.



Litt trening og TADDAAAA…. Jeg er en racer!!!

Se selv:



Blomstene har ikke fått mål og mening enda, men kanskje de skal få bo på en kjole eller en veske, muligens en lue? Eventuelt blir de julepynt… De er ihvertfall elsket her en søndagskveld. Og nå puster jeg litt igjen, og føler meg nesten litt sånn:


Nervøs? Sentimental? Forvirra vegglus? Forventningsfull?

Ihvertfall trøtt….

God natt!